Oss, det er først og fremst meg; innehaveren, Anne Lill Kvam. I tillegg til Anne Lill Kvam, kan du møte en gjesteforeleser eller annen samarbeidspartner på kurs hos oss.

Den etiske standarden er veldig viktig for oss, og både du og hunden skal være trygg på at alle instruktører eller kursledere du møter her holder samme høye etiske standard. Vi bruker aldri straff (på fagspråket «positiv straff») eller sinte stemmer når vi trener hunder. Om hundene gjør noe feil, så er det vi mennesker som har lagt til rette på feil måte, og det kan vi ikke straffe noen for. Heldigvis finnes det effektive og tydelige måter å stoppe hunder på når det trengs. Metoder og teknikker som ikke gjør vondt eller skremmer dem. 

Instruktører her vil ha Hundetrenerskolen fra meg, eller tilsvarende (f.eks.Turid Rugaas, Innlandet), som bakgrunn, og de fleste har spesialisert seg i noe etter utdanningen sin.

Felles for alle, er stor kjærlighet til hunder, og respekt for hunders språk og rettigheter. Dessuten er vi selvsagt også glade i hundeeierne. Her skal alle føle seg ivaretatt.

Nå er vi i en prøveperiode hvor vi ikke tilbyr tradisjonelle kurs, men heller private timer. Erfaringen min har vist at både hunder og eiere lærer bedre når de er alene. Mindre distraksjoner, mindre stress, mindre bråk, mer gøy og mer konsentrasjon. Mer valuta for pengene og tida di. Rett og slett. Og etter hvert kan du bli invitert med i ei gruppe som passer for deg og din hund, så får dere verdifullt samvær og samtrening, etter at det viktigste er innlært alene.

Om meg, Anne Lill Kvam
Jeg startet Troll Hundeskole i 1996. Da hoppet jeg av fra trygg og god jobb som dataingeniør ved Høgskolen i Buskerud for å jobbe med hunder på full tid.

Frem til da var hund hobby og glede, og heller en utgiftspost og ikke inntekt. Jeg tok Turid Rugaas’ Hundetrenerskole i 1995, og følte at jeg hadde funnet min rette plass i verden. 

Jeg har hatt hund siden jeg var 8 år, og alltid hatt forskjellig rase. Det er jo så mange fantastiske hunder, og jeg ville lære mest mulig. Og de forskjellige hundene jeg har hatt, har lært meg sin del av pensum.

Som lita jente så jeg at hunden min fikk straff av mormor, som faktisk slo hunden! Og jeg var 9 år, og så at Lita ble redd og at hun umulig kunne skjønne hva hun fikk straff for.  Andre hunder har lært meg andre lekser, og kanskje Ina som var mine vel anvendte konfirmasjonspenger, lærte meg det beste: spor! Mitt livs første spor med hund var med Ina, en av Norges vakreste bearded collier, ifølge NKK og dommerne.  Siden da har søk og søkeleker vært mitt fokus. Den fantastiske følelsen av å oppdage et nytt univers, da jeg gikk etter min skjønnhetsdronning i skogen, og så at hun faktisk gikk nøyaktig der jeg hadde gått. Rundt hver maurtue, stein eller tre – hun gikk akkurat i mine fotspor. Og hun hadde ikke sett hvor jeg gikk – ingen juksing her. Jeg unner alle som er glad i hunder å få en lignende oppdagelse med hunden sin. 

Min første «proffe» hund var Dirham, en tervueren. Han og jeg fikk A-godkjenning i ettersøking etter mennesker i Foreningen Norske lavinehunder som det het den gangen.  

Etter at jeg ble utdannet hos Turid Rugaas, har jeg reist verden rundt og undervist og blitt undervist hvert eneste år. Livslang læring er sannelig spennende!

Jeg har lært om aggresjon av Ian Dunbar, Sue Sternberg, Turid Rugaas, Amber Batson, og flere til. Jeg har vært på kurs med Bob og Marian Bailey, Ingrid Schallenberger,  Karen Pryor, Terry Ryan, Alan Bauman, Lars Fält, Kina Molitor, Marie Fogelquist, åh – det er så mange fantastiske mennesker å møte og lære fra. Karen Overall, Julia Robertson – masse flott læring her!, Conor Brady, Anders Hallgren, Jenny Nyberg, Cristina og Aurelien Budzinsky, Sara Heath, Anne McBride, Elisabeth Kershaw, Rïse VanFleet, og så håper jeg ikke jeg har glemt for mange.

I 1997 reiste jeg til Angola. På jobb for FN og Norsk Folkehjelp. Min jobb var å trene hunder til å finne landminer, og deretter å utdanne lokale hundeførere. 2,5 år fikk jeg der ute, i Mine Dog Team Angola. Med hundefolk og minespesialister fra de fjerneste hjørner av verden, og fra Norge og Sverige.

Nå driver jeg med ufarlige ting, som å lære hunder å spore opp mennesker, eller finne riktig sort teposer, eller bare å gå fint i bånd eller ikke jage joggere eller være aggressiv mot noen.

Og nå lever jeg sammen med Tyra, en vidunderlig og viljesterk Islandsk fårehund, som er 11 måneder mens jeg skriver. 

Jeg håper vi får mange gode år sammen, med hundevenner og søk og spor og turer, og litt pauser i sofakroken også.